Hairylicious!

Vanlig dag ute på byen med min kjære... Denne gang på !!! konsert på Vulkan.

Den Hellige Hånd

Pinsehelgens lange nærvær nærmer seg heldigvis snart slutten. Årets utgave inneholdt en del momenter jeg helst vil glemme. Jeg kan røpe så meget som at det er veivesenet som har vist sitt lite sjarmerende nærvær, nok en gang. De kan prise seg lykkelige sitt skuddsikre glass for å si det sånn..

Det synes jeg er grunn god nok til å mimre seg tilbake til Barcelona og bedre tider...Det begynner å nærme seg tre uker siden jeg og Javier boarda jumbojeten vår for en snarvisitt til den populære byen. Vi ble møtt av høylytte nordmenn og et sjarmerende lime-grønt hotell. Heldigvis ikke kombinert. Det ble to altfor korte dager med altfor korte kjoler over altfor trange småsko. Obligatorisk tapas, øl og shopping. En snarvisitt på stranda resulterte i et herrlig bad (jeg dukka selvsagt under først ;), og vi tok i bruk VIP-passene våre til kunstgalleriåpning etterfulgt av tankbåtparty med snips og schnaps.

Vel tilbake på norsk jord hoppet vi inn i en svært strategisk parkert bil som fraktet oss rett til konsert med Built to Spill ti minutter før fraspark.... Nesten merkelig at smilehullene ikke fortsatt verker.

New York og tilbake

Litt spontan, og noe vill og gal booket jeg billett og krysset atlantern. Det angrer jeg ikke akkurat på. Dagen før avreise ble jeg derimot litt skeptisk etter at jeg fikk en telefonsamtale av en noe bekymret far som varslet snøstorm og hva værre var. Pliktoppfyllende datter som jeg er, hadde jeg intet annet valg enn å dra på en siste jakt etter ullstrømpebukser blant vårkolleksjoner og små hunder i bogstadveien. Sånn så derimot snøstormen i New York ut:Jeg ble mottatt av en Javier uten jakke i nesten irriterende varm vårsol på JFK. Bagasjen var fortsatt på britisk jord, men vi startet kappkjøret om å tyne byen for det den var verdt! Og jeg må si vi gjorde en ganske så god jobb! Møtte javiers ivrige tyske filmentusiast-venner kveld nummer èn på vår første brune pub med jukeboks.

Dag 2: vente på bagasjen vente på bagasjen. I mellomtiden fikk jeg min første smakebit av peanutbutter and jelly! Men bagasjen lystret heldigvis til slutt, og rusling i gatene og besøk av platesjapper var i gang.

Fredag våknet vi nok en gang til strålende sommervær, så det ble frokost på en liten diner med rødmalte vegger. Servitøren var som snytt ut av nesen på Reese Witherspoon, og hennes kollega hadde ramones t-skjorte og attitude. Et ukjent bootleg av Modest Mouse var på stereoen og jeg prøvde mine første pannekaker med sirup og french fries. Ikke akkurat frøken sunn, jeg vet, men akk så godt. Turen gikk videre til Central Park med kaffe i èn hånd, kamera i det andre og solen i ryggen. John Lennon ligger visst begravet der et sted. Etter en herrlig spasertur hoppet vi inn i en taxi i retning en indisk restaurant. To trange identiske indiske restauranter tett i tett kjempet om kundene, og vi valgte den til venstre. Vel inne vasset vi bokstavelig talt i nips! Var sikkert julepynt nok til å holde til et lite land i asia. Hehe, til min overraskelse var det plutselig bursdagen min. Lysene ble til disco og en indisk glam versjon spilte happy birthday. Jeg ble èn og tyve og fikk en kule vaniljeis med lys på! Fantastisk. Kvelden var duket for Bright Eyes! Javier hadde gått gjennom ild og vann for å skaffe de billettene, så alt annet enn fantastisk konsert var uaktuelt. Vi ble ikke akkurat skuffa. Etter to oppvarmingsband kom connor oberst og dro med seg godeste m.ward på scenen den siste timen. Jeg tror jeg hoppet av glede veldig veldig lenge, mellom whiskyslagene.Resten av turen fikk vi med oss to konserter til med tilsammen fem ulike band. Noe ok, en del vedlig kult. Vi dro på en danseforestilling med moderne dans i Brooklyn. Shoppet litt klær, litt nips, en parykk, mye musikk og litervis av nyydelig kaffe. Særlig èn ting slår meg ved denne byen; kaffe og musikk. Uansett hvor du er, fra barer og utesteder til supern på hjørnet, så spilles det BRA musikk, og serveres god kaffe. Kvalitetstegn spør du meg.

Og så var Nina hjemme igjen.

Shoppoholiker...?

Det har vært eksamen på lesesalen min idag. Derfor måtte vi rydde pultene våre og finne på noe annet mellom klokka åtte (kremt...zzz) og tolv. Mine planer var derfor å få unnagjort noen julegaver. I tillegg måtte jeg en liten tur innom indiska for å bytte gårdsdagens kjolekjøp mot en nydelig sort kjole det bare var èn igjen av på en utstillingsdokke. Jeg møtte derfor opp med både kjole og kvittering med all intensjon om å bytte. Alt gikk etter planen også, inntil jeg fikk den kanskje mindre smarte ideen om å prøve begge en gang til bare for å være helt sikker på mitt valg. Avslutningen kan kanskje gjettes til...jeg endte nemlig opp med to julegaver til meg selv. Men på den andre siden passer de begge utmerket til de fantastiske lysegrønne skoene jeg kjøpte igår.

snippsnappsnute...

mmm, blir ikke jul uten denne...

Litt førjulsstemning

Det er under to uker til jul, og folk flyr rundt i sykkel og gummistøvler. Samtidig sier alle de dustete meterologene at det er lite sannsynlig med en hvit jul i år.

Men idag er det LUCIAdagen med lussekatter og glitter og lysfeiring. Derfor blir mitt lille bidrag for å gjøre dagen idag litt lysere en aldri så liten tegneseriesnutt med gode gamle tom og jerry! Kanskje ikke så mye å gjøre med santa lucia, men jeg begynte iallefall å smile masse da jeg så den! :-)

julejule

Vet det er klisje å snakke om været, men nå er det nesten uunngåelig. Det er under to uker til jul, og folk sykler og tusler rundt i enten tøysko eller gummistøvler. Selv tar jeg på meg lue og votter hver eneste dag. Uansett. Tror kanskje jeg gjør det mer fordi det snart er jul, enn for at jeg ikke skal fryse. Men da synes jeg det er teit at meterologene sier at det ikke kommer til å bli en hvit jul i år. Det hjelper ikke på hverken desember-stemning eller julestemning. Men her er det kanskje noe som hjelper....

http://youtube.com/watch?v=9c2jYaDaGyE

Blindernbaluba

Det er knappe to uker til jul, og jeg forsøker desperat å finne en dråpe inspirasjon og arbeidslyst til en siste kraftanstrengelse før året sier takk for seg. Den gode gamle blindernflokken har blitt spredt for alle vinder, og den eneste anstrengelsen jeg makter akkurat nå er letingen etter en som kan underholde i kaffepausen. Det begynner faretruende raskt å nærme seg to timer siden forrige koffeindose, og jeg merker at det minkende lyset utenfor lesesalen ikke akkurat bidrar til noe som helst positivt. Jeg trøster meg med at 22. desember nærmer seg, tett etterfulgt av gradvis lysere tider. Imens er det lettere å skrive fullstendig unyttig hverdagsslarv for å få tiden til å gå, mens jeg venter på at oppgaven skriver seg selv og selveste julaften kommer med gløgg, ribbe og slappe dager. Men nå nærmer klokka seg to, og Julia og kaffe står for tur. Håper det blir en lang pause. Tett etterfulgt av tidlig helg.

Lek og moro

På mandag prøvde jeg meg som frivillig på et asylmottak for første gang. Jeg hadde svart ja til å være med noen dager tidligere, men ante ikke hva som skulle skje eller hvem som ville dukke opp. Jeg hadde ikke annet å forholde meg til enn et telefonnummer, og prøvde så godt jeg kunne å utnytte min lille dose retningssans for å finne frem. Et titalls sølepytter senere, i enden av en gate og opp en bratt sti, dukket det opp en samling lave bygninger på toppen av en liten ås som kunne minne om noe jeg trodde et asylmottak sikkert kunne se ut som. Telefonnummeret ble tatt i bruk og to jenter møtte meg før de viste vei til et felles oppholdsrom fylt med unger. Få snakket samme språk, så kommunikasjonen gikk gjennom tegnespråk (bokstavelig talt altså: ark og fargestifter), et par ord på engelsk, uhorvelige mengder med vafler, og en god del latter. Ganske så hyggelige små timer hvor jeg kobla ut med å leke og tegne og lage små papirbåter. Høydepunktet var da ansiktsmalingen ble satt frem på bordet. Ikke lenge etterpå hadde jeg malt en tiger, tre prinsesse, en hund og en batman.